Behandling

Behandling2017-05-16T07:21:34+00:00

Kan det helbredes?schizofrenia_p

Selv om så mange som tre av fire personer som har schizofreni blir betydelig bedre eller helt friske, kjenner man ikke til noe som helt kan helbrede sykdommen. Den eneste måten å kontrollere symptomene på er med antipsykotisk legemiddel, kombinert med annen ikke-medikamentell behandling.

Behandlingen av schizofreni har kommet langt de siste 100 årene (se tabellen). En gang ble det ansett som en mystisk sykdom som skulle behandles med en rekke merkelige og brutale terapier. Men nå blir schizofreni ansett som en psykisk lidelse som kan behandles. Behandlingen er nå fokusert på personen og ikke sykdommen, og består som regel av en kombinasjon av legemidler som kalles antipsykotiske midler, og annen type terapi.

En historisk oversikt over behandlingen av schizofreni

Før medisinering (1911–1950-tallet)

Uten tilgang til effektive legemidler, brukte legene i det 20 århundret en lite skånsom form for elektrosjokkbehandling for å behandle schizofreni. Dette syntes å redusere psykotiske symptomer. Insulinsjokk ble også benyttet som behandling. Kirurgisk fjerning av den delen av hjernen som bearbeider følelser ble også i enkelte tilfeller benyttet. Dette kalles lobotomi. Inngrepet bidro til å kontrollere aggressiv atferd, men førte til at pasienten ble medgjørlig, men følelsesmessig flat – hele personligheten ble endret.

Lobotomi og insulinbehandling er for lengst forlatt som behandlingsmetoder. Elektrosjokk blir fortsatt benyttet ved alvorlige depresjoner som ikke blir bedre med legemidler, men en mer skånsom form med nøye overvåkning og under full narkose. For dype depresjoner kan dette være en svært effektiv behandling. Ved schizofreni er dette bare unntaksvis aktuelt.

De første antipsykotiske legemidlene ”De typiske” (1950–1960-årene)

De første antipsykotika kom på 1950-tallet. I løpet av -60-tallet ble mer sofistikerte antipsykotiske midler, som haloperidol og flufenazin, introdusert. Disse legemidlene kalles typiske antipsykotika, og var foretrukket behandling de neste 30 årene. Typiske antipsykotika blir fortsatt brukt som et behandlingsalternativ.

Men selv om de er effektive mot de positive symptomene ved schizofreni, har typiske antipsykotika en rekke bivirkninger (de mest plagsomme er motoriske forstyrrelser (skjelving, ufrivillige bevegelser, stivhet i muskler, trippende gange, rykninger)) og dessuten bare begrenset virkning på de negative og kognitive symptomene.

De atypiske (1990-årene)

I 1990 ble det introdusert en ny klasse legemidler, kjent som atypiske antipsykotika. Disse nye midlene er effektive når det gjelder å kontrollere de psykotiske symptomene, og risikoen for de motoriske bivirkningene er redusert. Fortsatt er det på de positive symptomene man ser best effekt, men også noe bedring i negative symptomer og kognitiv funkjson.

Det finnes nå en rekke atypiske i handelen. Hver har sine egne fordeler og ulemper. I forhold til den enkelte pasient må man ofte prøve seg frem for å finne det beste alternativet. I dag vil de fleste begynne med et atypisk antipsykotikum, men de typiske er fortsatt i bruk og for mange pasienter fungerer de bra.

De siste fremskrittene

Vi får stadig vite mer om schizofreni. Og når vi får større innsikt i hva som forårsaker schizofrenisymptomer, kommer det stadig nye behandlinger.

Langtidsvirkende injeksjon (Depot)

Med denne typen injeksjon frisettes legemiddelet langsomt i muskelen. Dette er et alternativ for pasienter som har vanskeligheter med å følge doseringer gitt på resepten eller som foretrekker å ikke ha daglige doseringer eller huske å dosere hver dag. Injeksjonene gis vanligvis på sykehus eller dagklinikk og effekten varer i 2-4 uker. Minsker risikoen for psykotiske tilbakefall.