Ordliste

Ordliste2017-05-16T07:21:33+00:00

Ordliste

Affektiv flathet
”Affekt” er et legemiddel sk uttrykk for følelse. Affektiv flathet er når følelsene er avstumpet eller begrenset. Dette er et ”negativt” symptom på schizofreni.

Akatisi
Rastløshet og helt ute av stand til å sitte stille. Hvis personen tvinges til å sitte stille opplever vedkommende ekstrem angst og opphisselse.

Akutt schizofreni
Dette beskriver en episode med schizofreni når symptomene er på sitt mest alvorlige.

Alogia
Ikke i stand til å snakke. Alogia er et ”negativt” symptom på schizofreni.

Anhedoni
Ikke i stand til å ha glede av aktiviteter som vedkommende tidligere likte.

Antipsykotisk legemiddel
Det generelle navnet på reseptbelagte legemidler som brukes til å behandle schizofreni. Disse deles som regel inn i ”typiske” og ”atypiske” legemidler.

Atypiske
En type antipsykotisk legemiddel som brukes til å behandle schizofreni. De fleste atypiske ble introdusert på 1990-tallet og har færre motoriske (bevegelses-) bivirkninger enn typiske antipsykotiske legemidler. Mange psykiatere betrakter nå disse som førstevalg i behandling av schizofreni.

Avstumping av affekt
Mangel på følelse. Stemmen kan bli monoton og ansiktet er kanskje ubevegelig.

Depotinjeksjon
Dette er en sprøyte som gis en gang hver andre eller tredje uke, og betyr at det ikke er nødvendig å ta den antipsykotiske legemidlet hver dag..

Dopamin
En neurotransmitter i hjernen som spiller en rolle i måten vi kjenner glede og følelse på. Mange av symptomene på schizofreni antas å være forårsaket av en økning i dopamin i visse deler av hjernen og lavt nivå i andre deler. De fleste antipsykotiske legemidlene virker ved enten å blokkere eller stabilisere dopaminnivået i hjernen.

Ekstrapyramidale symptomer
Bevegelseslidelser som f.eks. ukontrollert skjelving, risting, rastløshet og ansiktsbevegelser. Ekstrapyramidale symptomer (kalt EPS) er vanligvis en bivirkning forbundet med de eldre, typiske antipsykotiske legemidlene.

Ergoterapi
Terapi som omfatter å lære ferdigheter og uttrykke følelser gjennom forskjellige kreative oppgaver som håndverk (keramikk, maling, snekring) eller rollespill, musikk eller diktlesning. Ergoterapi kan også brukes til å hjelpe personer med å tilegne seg praktiske ferdigheter som kan hjelpe dem ut i arbeid.

Generisk navn
En legemiddels molekylnavn kalles det generiske navnet. Det angir den kjemiske sammensetningen av legemidlet. Produsenten av legemidlet markedsfører legemidlet en under et bestemt navn som heter merkenavn. Merkenavnet er nesten alltid forskjellige fra det generiske navnet.

Genetikk
Vitenskapen som studerer prinsippene og mekanismene ved arv, spesielt måten trekk føres videre fra foreldre til barn på. Genetikk kan spille en rolle i utvikling av schizofreni. Forskning som skal studere forbindelsen mellom schizofreni og genetikk pågår.

Initiativløshet
Ikke i stand til å starte eller avslutte vanlige oppgaver. Et ”negativt” symptom på schizofreni.

Innsikt
Dette er en persons kjennskap til hva eventuelle symptomer betyr, og hvilken rolle de har i utvikling av sykdommen. Selv om innsikt alene kanskje ikke ”helbreder” sykdommen, bidrar det ofte til at folk takler og reduserer påvirkningen av symptomene.

Katatoni eller katatonisk atferd
En ekstrem mangel på reaksjon på omgivelsene. Personen kan bli stiv, virke ”paralysert” eller som om de er i en transe.

Kognisjon
Hjernefunksjoner som gjelder tank. Evne til å huske og bearbeide informasjon.

Korttidsvirkende injeksjon
En sprøyte med antipsykotisk legemiddel som ofte benyttes i en nødsituasjon, f.eks. en akutt episode, når symptomene må kontrolleres raskt. Effekten varer som regel 4 – 24 timer.

Kronisk schizofreni
Schizofreni kalles kronisk når symptomene vedvarer over tid.

Langtidsvirkende (depot) injeksjon
Denne typen sprøyte frigjør sakte legemidlet inn i muskelen. Den brukes
som regel til personer som har vansker med å ta legemiddel som anvist, eller nekter legemiddel . Sprøyter kan gis hver 2. – 4. uke,

Metabolisme
Kroppens omsetning av næringsstoffer (stoffskiftet, forbrenning).

Metabolsk syndrom
Fedme, forhøyet blodtrykk, diabetes og høyt kolesterolnivå. Økt forekomst hos mennesker med schizofreni i forhold til normalbefolkningen. Øker risiko for hjerte- karsykdommer.

Multippel personlighet
En sjelden lidelse der en person viser to eller flere distinkte og atskilte personligheter, ofte av forskjellig alder og kjønn. Denne lidelsen er ganske atskilt fra og annerledes enn schizofreni, men antas ofte feilaktig å ligne det.

Negative symptomer (ved schizofreni)
Passivitet, lav motivasjon, manglende konsentrasjon og tilbaketrekking fra familie og venner. Disse symptomene vurderes av og til som vanskeligere å behandle enn positive symptomer, og er ofte årsaken til mye av ensomheten og isolasjonen personer med schizofreni opplever. Noen av de negative symptomene antas å være forbundet med lavt dopaminnivå i visse deler av hjernen.

Neuroleptika
Et gammelt uttrykk for ”antipsykotika” som fremdeles ofte blir brukt (se Antipsykotisk legemiddel).

Overholdelse
Ta legemidlet i henhold til behandlingsdosen og tabellen som legen har anvist. Dette kalles av og til compliance.

Poliklinisk pasient
Behandling uten innleggelse på sykehus.

Positive symptomer
En gruppe symptomer inkludert hallusinasjoner (se, høre, smake eller lukte ting som ikke er der), vrangforestillinger (tror ting som umulig kan være sant) og paranoia (ekstrem mistenksomhet).

Psykiatrisk sykepleier
En sykepleier med spesialutdanning i psykiatriske lidelser.

Psykiater
En lege som er spesialist i psykiatri. Psykiatere er legeutdannet, får spesialopplæring i psykiske sykdommer, er kvalifiserte til å gi psykoterapi og forskrive legemiddel for schizofreni og andre psykiske lidelser. Sammenlign med psykolog.

Psykiatri
Legevitenskapen som omhandler årsaker, diagnose, forebygging og behandling av psykiske lidelser.

Psykoanalyse
Samtaleterapi introdusert av dr Sigmund Freud, som omfatter analyse av drømmer, opplevelser i barndommen osv for å løse nåværende problemer. Det er grunnlagt på troen om at en persons problemer i hovedsaken forårsakes av ubevisste drifter og negative opplevelser i tidlig barndom.

Psykolog
En person som har en universitetsgrad i psykologi. Kliniske psykologer er i tillegg spesialutdannet for behandling av pasienter med psykiske lidelser. De kan gi psykoterapi, men er ikke autoriserte til å forskrive legemiddel . Sammenlign med Psykiater.

Psykologi
Vitenskapen og studien av menneskenes mentale prosesser og atferd.

Psykose
En alvorlig mental lidelse der evnen til å tenke, reagere følelsesmessig, huske, kommunisere og tolke virkeligheten er forstyrret. Dette gir påfallende adferd og vansker med å takle hverdagslivets krav.

Psykosomatisk sykdom
Fysiske symptomer som kan forårsakes av stress eller andre psykiske, ikke fysiske faktorer.

Psykoterapi
Behandlingen av mentale og emosjonelle problemer gjennom samtaler mellom en pasient og terapeut. Støtteterapi og familieterapi er typer psykoterapi.

Reseptor
Spesielle steder på nerveendene som kan reagere på en kjemisk eller fysisk stimulus fra kroppen eller i omgivelsene. Noen legemidlerer kjent for å øke følsomheten i en eller flere reseptortyper. Andre kan blokkere eller stimulere bestemte reseptorer.

Rehabilitering
Rehabiliteringsprogrammer er ment å hjelpe personer til å oppnå tidligere funksjonsnivå etter en funksjonshemmende sykdom, skade, avhengighet eller fengselsopphold. Målet er å lære ferdigheter slik at personen kan klare seg selv.

Remisjon
Reduksjon av symptomer. I schizofreni betyr dette delvis eller fullstendig nedgang i ”positive” og ”negative” symptomer.

Samtalegruppe
En gruppe mennesker som treffes for å bedre situasjonen gjennom samtale og spesielle aktiviteter. I motsetning til psykoterapi i gruppe, ledes de vanligvis ikke av en terapeut.

Schizofreni
En mental sykdom som oppleves av én av 100 personer over hele verden. Det karakteriseres av ”positive” symptomer som f.eks. vrangforestillinger og hallusinasjoner, ”negative” symptomer som mangel på motivasjon og tilbaketrekking fra familie og venner, og ”kognitive” symptomer som forvirrende tanker. Schizofreni behandles med antipsykotisk legemiddel og ulike støtteterapier.

Sosialarbeider
En person med spesialutdanning som skal hjelpe pasientene med sosial tilpasning. Med schizofreni kan dette omfatte rådgivning til pasienten og familien når det gjelder å takle forskjellige sosiale eller følelsesmessige problemer som er et resultat av sykdommen.

Splittet personlighet
Se Multippel personlighet.

Stigmatisering
Sett i sammenheng med mental sykdom betyr stigmatisering samfunnets negative vurdering av personer med mentale problemer generelt, ofte reflektert i folks negative behandling av slike personer.

Typiske antipsykotika
De første antipsykotiske legemiddel ene, introdusert på 1950-tallet. Selv om de virker på positive symptomer på schizofreni, kan typiske antipsykotiske legemidler forårsake plagsomme problemer som skjelving og risting. De har også en rekke bivirkninger og bare begrenset virkning på de negative symptomene på schizofreni. I tillegg har de liten virkning på kognitive symptomer.

Vedlikeholdsdose
En legemiddel dose som når den tas regelmessig, bidrar til å kontrollere symptomer.

Vernet arbeid
En type arbeid eller yrkesrettet program som etterligner en virkelig arbeidssituasjon. Det er ofte kontrakter fra lokale bedrifter, og personene læres opp og arbeider under tilsyn. Jobbtypene varierer, avhengig av kontrakt og lokale ordninger, men omfatter ofte fabrikkarbeid eller kontorarbeid. Selv om hovedmålet er å lære grunnleggende arbeidsferdigheter, får de enkelte ofte litt betaling for arbeidet.

Vrangforestilling
En overbevisning som ikke har noe grunnlag i virkeligheten og ikke påvirkes av rasjonelle argumenter eller bevis på det motsatte. Folk som opplever vrangforestillinger er ofte overbevist om at de er berømte, at de forfølges eller at de kan utføre utrolige bragder. Vrangforestillingene har ofte en forbindelse til Gud eller religion.

Yrkesrettet rådgivning
Rådgivning som hjelper en person til å søke og få opplæring i et arbeid.