Søke støtte

Søke støtte2017-05-16T07:21:34+00:00

Project Description

Søke støtteschizofrenia_f

Ingen påstår at det å leve med schizofreni er enkelt, men du trenger ikke å kjempe alene. Det finnes et bredt nettverk av fagfolk, engasjerte frivillige og mennesker som simpelthen er glad i deg.

Hvis du benytter deg av disse menneskenes støtte vil det hjelpe deg på veien til å bli frisk.

Fastlegen

Når du blir syk første gang er fastlegen antagelig den første du kommer i kontakt med. Fastlegen har grunnleggende kunnskaper om både fysiske og psykiske lidelser og vil kjenne igjen sykdomsmønsteret ditt så han eller hun kan henvise deg videre ved behov. Når lidelsen din er diagnostisert og behandlingen igangsatt, er det som regel fastlegen som følger deg videre. Fastlegen kan også hjelpe deg med eventuelle andre helseproblemer du har.

Psykiateren

Psykiateren er lege og spesialist på psykiske lidelser. Vedkommende gir diagnosen og diskuterer behandlingen du bør få. Det kan skje under en sykehusinnleggelse eller på en poliklinikk. Når situasjonen har roet seg vil psykiateren og fastlegen bli enige om hvor det er mest hensiktsmessig at du følges opp. Ofte vil det være hos fastlegen. Hvis det er noe du lurer på i forbindelse med sykdommen, behandlingen eller eventuelle bivirkninger tar du kontakt med den som har den regelmessige oppfølgingen. Hvis fastlegen er i tvil, vil han eller hun rådføre seg med psykiateren. Det viktigste er at du selv melder fra hvis du er bekymret, får økende psykosesymptomer eller uønskede bivirkninger av legemidler.

Psykiatrisk sykepleier

Hvis du er innlagt på psykiatrisk sykehus vil miljøpersonalet (psykiatriske sykepleiere, hjelpepleiere og i blant vernepleiere) være dem du har kontakt med mesteparten av døgnet. Han eller hun har ansvaret for at du får dine legemidler og at du oppmuntres til å ta den. Vedkommende skal dessuten vurdere hvordan du reagerer på behandlingen, og holde øye med eventuelle bivirkninger.

Sosionom

På sykehuset er det også ansatt sosionomer som raskt vil begynne å hjelpe deg med å legge til rette hjemmesituasjonen din, i forhold til bolig, utdannelse, jobb og økonomiske forhold, sosialstøtte eller trygd. Sosionomen på sykehuset vil kunne formidle kontakt til sosionom i din hjemkommune.

Individuell plan

Alle psykiatriske pasienter har krav på individuell plan. Hensikten er å koordinere forskjellige hjelpetiltak i kommunen der du bor og helsetjenester fra sykehus, poliklinikk og fastlege. Kommunen skal utpeke en person som ansvarlig for planen og ved behov skal de forskjellige instansene danne en gruppe som møtes jevnlig for å legge best mulig til rette for deg (primærgruppe). Du skal alltid få tilbud om en slik plan. Hvis du selv ikke ønsker det, kan du takke nei. Men alle som er under tvungent psykisk helsevern må ha en slik plan. I alle kommuner er det en egen enhet for psykisk helse som vil følge deg opp etter behov etter at du er skrevet ut fra sykehuset.

Apoteket

Apoteket kan hjelpe deg med eventuelle spørsmål du måtte ha om legemidler. Hvis du er bekymret for bivirkninger eller om behandlingen kontrollerer symptomene skikkelig, kan apotekpersonalet gi deg lettfattelige råd. Hvis du trenger legemiddel for andre lidelser, kan apoteket fortelle deg om hvilke legemidler som trygt kan brukes sammen med de antipsykotiske midlene du tar.

Psykologen

En psykolog er utdannet i studien av menneskelig atferd og erfaring. Når psykologen er involvert i psykisk helse, jobber vedkommende som regel som klinisk, kommunal eller rådgivende psykolog. En psykolog kan ikke forskrive legemidler.

Støttegrupper

Pasientorganisasjoner, frivillige organisasjoner innen psykisk helse og støttegrupper er en verdifull informasjonskilde og støtte. De drives ofte av personer som har direkte personlig erfaring med situasjoner som ligner din, og kan veilede deg på den vanskelige reisen mot helbredelse.

Kontakttelefoner

Hvis du ikke vil snakke om problemene ansikt til ansikt med noen, er en kontakttelefon et fint sted å begynne å lete etter råd, informasjon og støtte.

Idrettsforeninger/ hobbygrupper

Å ha schizofreni betyr ikke at du ikke kan ha andre interesser. Å være aktiv og treffe andre mennesker kan bidra til å bedre humøret og øke livskvaliteten.

NAV

Du har kanskje krav på stønad til husleie og andre utgifter. Eksperter kan hjelpe deg med å regne ut hva du har krav på og hvordan du skal få det.

Internett

Hvis du lærer hvordan du skal bruke internett kan det åpne for mye informasjon om schizofreni og lidelser forbundet med denne diagnosen. E-post og praterom kan sette deg i kontakt med mennesker som kan ha opplevelser som ligner dine. Spør kontaktpersonen om gode internettressurser.

Slekt og venner

Når du går gjennom noe så traumatisk som å ha en psykisk lidelse er det ofte lett å glemme at det finnes mennesker som er glade i deg og bryr seg om deg. Derfor føler mange personer med schizofreni seg isolerte og alene. Støtten som tilbys fra familie og venner kan ikke erstattes. De kan bidra både med emosjonell støtte og praktisk hjelp i å takle sykdommen.